Utdrag fra Dagbladet 18. oktober 2018

Livskriser skaper gjeldsproblemer

Av Merete Landsend og Jørn H. Moen (foto).

Dette er et utdrag av sak publisert på dagbladet.no og i papiravisen 18. oktober 2018.

DRAMMEN (Dagbladet): De er veiledere fra Nav og ansatte fra Kirkens Bymisjon, barnevernet, psykisk helse, samt personer som jobber med flyktninger i kommunen. Nå er de samlet på hovedkontoret til Nav i Drammen for å kurses i personlig økonomi.

– Målet er at de skal settes i stand til å kunne avdekke økonomiske problemer på et så tidlig tidspunkt som mulig. Da må man tørre å ta opp økonomi som tema med brukerne, sier Arman Vestad, nasjonal prosjektleder i Nav.

Han reiser rundt til Nav-kontorer i hele landet for å lære opp hjelpeapparatet som møter mennesker i utsatte situasjoner.

I dag jobbes det stort sett i «reparasjonsfasen», men nå skal Nav sette inn støtet tidligere slik at økonomiske problemer forebygges før de blir for store.

HOLDER KURS | Nav-veiledere over hele landet skal kurses i å stille brukerne de rette spørsmålene om personlig økonomi. (Foto: Dagbladet/Jørn Moen)

Kommer for sent

Alle kommuner er lovpålagt å tilby gjeldsrådgivning til sine innbyggere. Navs gjeldsrådgivningstjeneste er blitt bedre, men fungerer fortsatt ikke godt nok, mener Vestad.

– Mange kontorer prioriterer dessverre denne tjenesten for lavt, og det handler nok først og fremst om manglende bemanning. Nav har veldig fokus på å få folk i jobb, og slik skal det jo være. Men alt løses ikke ved å ha jobb. Har du gjeld og kommer i arbeid, har du fremdeles gjeld, sier han.

Mange kommer for sent til Nav, mener Vestad.

– Forskning viser at gjeldsproblemene starter i kritiske livsbegivenheter, når man blir sykmeldt, ufør eller mister jobben. Da er Nav i en nøkkelposisjon til å kunne bistå folk med gode råd om hvordan man skal takle en slik overgangsperiode, sier han.

En ny undersøkelse viser at svært få ville kontaktet Nav hvis de havnet i økonomisk uføre.

Bare hver 10. voksne nordmann ville kontaktet en gjeldsrådgiver i Nav dersom de fikk økonomiske problemer, konkluderer en undersøkelse YouGov har utført på vegne av Nav.

– Vi har ikke vært flinke nok til å tidlig nå personer som har økonomiske problemer. Når de kommer til oss, har problemet som regel vokst seg altfor stort, sier Arman Vestad.

Ny nettside

Nå lanserer Nav nettsiden iPluss.org – en helt ny, nasjonal storsatsing for å nå spesielt mennesker som befinner seg i sårbare overganger, med forebyggende kunnskap og informasjon.

Her kan du få tips til alt fra hvordan du kan ha rimelig ferie med barna, til hvordan du kan bytte forsikringsselskap og få ned matbudsjettet. Det er første gang Nav tar i bruk slike virkemidler.

– Økonomiske problemer kan ramme oss alle, og de kommer ofte sammen med andre kriser. Har du ikke økonomiske problemer selv, kjenner du garantert noen som har det – selv om de ikke snakker om det. En nettside vil ikke løse alt, men vi vil ha relevant informasjon her som våre grupper forstår. Det nytter ikke å be folk om å sette opp et budsjett når økonomien deres allerede har havarert. Man må ta tak i årsaken til at de har havnet der, sier Vestad.

Avhengig av penger

Han bruker erfaringer fra sin egen brokete fortid til å hjelpe andre som har havnet i økonomisk uføre.

Da Vestad ble ansatt som økonomisk rådgiver i Nav, var det etter både fengselsopphold og rusbehandling.

Han tror manglende kunnskap om og kontroll på pengebruk var den utløsende faktoren for at livet tok en gal retning. Og det begynte allerede i ungdomstiden.

– Gjennom tidlig oppvekst og voksenliv ble jeg fort glad i penger. Jeg fant meg ikke helt til rette på ungdomsskolen og «kjøpte meg» venner. Og selv om denne perioden ikke varte så lenge, ble jeg avhengig av følelsen av å bruke penger, sier 45-åringen.

Han hadde lett tilgang på penger hos sin bestefar, som nærmest ble brukt som en minibank.

– Da jeg skulle flytte hjemmefra og klare meg på egen hånd, hadde jeg lite kunnskap om hvordan jeg skulle håndtere penger. Jeg leide møbler og kjøpte hvitevarer og TV på avbetaling, noe som selvsagt ble mange ganger dyrere, sier Vestad.

Etter hvert begynte pengebruken å skli ut.

VAR GLAD I PENGER | Arman Vestad. (Foto: Dagbladet/Jørn Moen)

Han flyttet til Trondheim og stiftet familie. Samtidig fikk han jobb som dørvakt og havnet i et miljø der det var lett tilgang på narkotika. Lenge levde han et dobbeltliv.

– Jeg testet ut «varer» som jeg skulle selge, men var egentlig mer glad i pengene enn i dopet, forteller Vestad.

Da forholdet tok slutt i 1996, hadde han ikke lenger noen å stå til rette for og ble kriminell på heltid. Han solgte alt som kunne omsettes for penger, deriblant biler.

– Vi prøvekjørte biler som var til salgs, og la inn falske salgsmeldinger hos Biltilsynet. Etter at vi fikk inn penger, dro vi av gårde igjen. Til slutt ble jeg tatt av politiet og dømt for bilsvindel.

Våpenheleri

Da han ble involvert i Orderud-saken, var det starten på en periode med hyppige fengselsopphold.

Vestad ble dømt for å ha skaffet til veie våpnene som ble brukt i Orderud-drapene i 1999. Og etter endt soning fortsatte hans kriminelle løpebane i enda noen år.

Vendepunktet kom da Vestad møtte en politimann som klarte å nå inn til ham.

– Jeg traff ham på en dag da alt var på det mørkeste. Det var starten på en snuoperasjon, men jeg hadde ikke klart det uten drahjelp fra mennesker rundt meg.

Han kom seg ut av rusmisbruket, begynte å studere til å bli sosionom, fikk napp på en stilling hos Nav, jobbet hardt og betalte ned på gammel gjeld.

– Nav-lederen som ansatte meg, tok en stor risiko. Jeg fortalte om min bakgrunn allerede under jobbsøknadsprosessen. På den tiden skulle det ikke mer enn et google-søk til før det ramlet ut historier om Orderud-saken, blod og skitt, sier Vestad.

Skambelagt

Det første halvåret hos Nav jobbet han i mottaket, før han fikk jobb som gjeldsrådgiver.

– Jeg bruker meg selv aktivt i jobben nettopp for å kunne vise hvor galt det kan gå, men at det også er mulig å komme seg ut av problemene, sier Vestad.

Økonomiske problemer er skambelagt og vanskelig for de fleste å snakke om, tror han.

– De fleste av oss har en eller flere ganger kjent på det å ikke ha helt økonomisk kontroll. De færreste av oss våger å innrømme det. Men alt er så himla mye lettere hvis man bare har kontroll på økonomien, ellers blir man bare dratt enda lenger ned i gjørma i en allerede vanskelig situasjon.

Vestad ser sjelden overdrevent luksusforbruk blant dem som får økonomiske vanskeligheter. Det kan være ulike former for livskriser som ligger bak – eller at de går i hverdagsfella.

– Den fella kan vi alle gå i. Dette handler om at mange av oss tar små og store valg vi egentlig ikke har råd til. Samtidig har vi liten tradisjon for å snakke åpent om egen økonomi, og det er lett å føle at alle andre har kontroll og er vellykket. Til sammen kan dette bli et stort problem, sier Arman Vestad.

MÅ VÆRE FRIVILLIG | Simen Markussen (Foto: Dagbladet)

Skaper stress

– Mange som kommer til Nav, står plutselig i en ny økonomisk situasjon. Det er kanskje særlig tilfelle for folk som mister jobben, eller for sykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger. Disse vil oppleve å få et vesentlig inntektsbortfall og mange kan være nødt til å legge om livsstilen, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret, Universitetet i Oslo.

I en slik fase kan råd og veiledning være bra for mange – så lenge det er frivillig, mener han.

– Fattigdom og ikke minst stresset det kan skape, kan også være til hinder for å komme i arbeid, og det kan føre til at man blir kortsiktig i sine vurderinger. Kanskje er man da for eksempel ikke i stand til å foreta de kompetansehevende investeringene som er nødvendig, for eksempel å fullføre videregående skole, sier Markussen.

TRENGER INPUT | Christian Poppe (Foto: Dagbladet)

Mange har behov for økonomisk veiledning også før de kommer til Nav, påpeker gjeldsforsker Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo, Oslo Met.

– Våre tall viser at 9 prosent – kanskje så mange som 400 000 personer – ligger utsatt til økonomisk. I kommunene er det ifølge Kostra-tallene ca. 30 000 registrerte økonomirådgivningssaker. Dermed er det mange som kunne trengt litt input på økonomisiden, men som ikke får hjelp, sier han.

Det norske hjelpetilbudet har vært problemløsningsorientert, og det har vært for lite satsing på forebygging, mener Poppe.

Han ønsker en tjeneste som Nav nå lanserer, velkommen.

– I utlandet er det masse tjenester for dem som ikke anser at de har et sosialt problem. Og du går ikke til Nav hvis du ikke har problemer. Samtidig vet vi at folk kontakter gjeldsrådgivningstjenesten hos Nav for sent. Da har familiene gjerne vært i motbakke i lengre tid, og det er vanskelig å rette opp økonomien. Vi foreslo å opprette en liknende webside for et par år siden, men Arbeids-og sosialdepartementet sa nei til å drifte den. Et slikt forebyggende tiltak ville truffet også alle som ikke kommer til Nav, sier han.

Syk av pengerot

Magne Gundersen, programleder i TV-serien «Luksusfellen» og forbrukerøkonom i Sparebank 1, mener det er på tide at personlig økonomi blir et satsingsområde i Nav.

LUKSUSFELLE | Magne Gundersen (Foto: Dagbladet)

– Skal man få folk tilbake i jobb etter langvarig sykdom, arbeidsledighet eller fengselsopphold, er det viktig å være klar over hvor stor betydning økonomi har. Du blir ikke lykkelig av å ha en ryddig økonomi, men du blir garantert syk av det motsatte. Hele livet ditt blir påvirket av å ha en kaotisk privatøkonomi, sier han.

Gundersen er enig i at dagens gjeldsrådgivningtjeneste ikke er god nok.
– I «Luksusfellen» har jeg møtt flere som bare har fått beskjed fra Nav om å droppe å betale regningene sine, og heller vente på at de kan få en gjeldsordning. Dette er et helt galt råd å gi. Det tar gjerne en stund før man kommer dithen at man er varig ute av stand til å gjøre opp for seg. Det er mulig å gjøre mye for å prøve å rydde opp i problemene lenge før man kommer så langt, sier han.

– Vi fotfølger deltakerne i TV-programmet i en uke og gjør en stor kartleggingsjobb, og dette er selvsagt svært ressurskrevende – mer enn Nav trolig har mulighet til. Men jeg er ikke sikker på at man kan automatisere og digitalisere hele rådgivningsbiten, Nav må også huske på å sette inn nok ressurser på personlig oppfølging. Noen vil ha behov for individuell hjelp, og det er viktig å tenke bredt så man får med seg alle.

Dette er et utdrag. Her kan du lese hele saken (bak betalingsmur).