Banksjefens sparetips

Led meg ikke inn i fristelse!

Av Siw Bergsås, banksjef i Sparebank1 Nordvest

Jeg liker å se at folk har det bra og får oppfylt drømmene sine. Det er kanskje hovedårsaken til at jeg jobber i bank. Men av og til må jeg ha møter med folk som har fått drømmen sin knust, eller er på vei til å knuse den. Disse møtene kan virke tunge, litt håpløse og destruktive for noen. De føler at alt håp om en bedre økonomisk hverdag er ute. Gjennom mange år har jeg møtt, snakket eller skrevet med mange fortvilte som ønsker hjelp. Men samtidig har jeg også snakket med folk som slett ikke er fortvilte, men som kanskje burde være det. Med enkle grep kan de også justere økonomien sin.

Jeg tenker på han som kjøpte seg bobil til 690.000, men som etter hvert fant ut at han ikke hadde råd til hverken mat eller klær til familien. Banken hadde bedt han la være å kjøpe bobil, det var rett og slett ikke penger igjen til det. Men ønsket om å kjøpe ei flott hytte på hjul ble for fristende. Da en forbruksbank ga klarsignal, ble bobilen kjøpt.

Mange bekker små

«Javel. Da gjelder vel ikke dette meg, tenker du? Jeg kjøper vel ikke dyre bobiler eller sofaer med utsatt betaling». Men mange bekker små kan også rote til en privatøkonomi. Vi lever i en verden der flere og flere har vent seg til å ha forbruk på høyt nivå. Middag på restauranter, dyre ansiktsbehandlinger, vipper, negler, designervesker, reiser til eksotiske strøk og ukentlig kleshandel. Forbruk som var uvanlig for noen år siden og som kun var forbeholdt de med store lommebøker. Hvordan har det blitt slik?

LOMMETYVER | Det lønner seg å skaffe seg full oversikt over alle utgifter som trekkes fra kontoen hver måned.

Arven fra Amerika

Kredittkort og forbrukslån hørte vi om fra TV-serier i USA, der var slike ting helt vanlig. Jeg husker en gang ei tante fikk følgende spørsmål av sin amerikanske venninne; «Do you like shopping?». Tanten min var rystet over at «shopping» kunne bli fremstilt nærmest som en fritidsaktivitet. Vel. Det er kanskje blitt litt sånn hos oss også. Nå kan vi gjøre denne sysselen i vår egen stue over internett. Fenomenet som i 1996 ble spådd å bare bli en døgnflue. Hvor feil går det an å ta?

Kjedeshopping

Kjedeshopping er et uttrykk jeg hører mer og mer. Vi sitter i sofaen og surfer. Plutselig har vi handlet uten at det var særlig gjennomtenkt. Reklame for ting vi har kikket på dukker opp uventede steder. Influencere påvirker oss ubevisst til å kjøpe ting som vi ikke visste vi behøvde. På TV eller i sosiale medier får vi samtidig beskjed om at vi slett ikke behøver å betale for varene nå. Vi kan bare utsette det. Eller søke om kreditt for kjøpet vårt. Det er jo fint. Eller er det det?

RYDD OG SELG | Mange har glemte verdifulle ting på loft og i kjeller. (Foto: iStock)

Den lille grønne skriften

I jula sto jeg i kø i en møbelbutikk og opplevde at kunden før meg ble anbefalt av en møbelselger å betale sofaen han kikket på året etter. Selgeren var vel litt skuffet da jeg sto i køa bak kunden hans, og hvisket i øret på kunden at han måtte lese den lille grønne skriften nederst der det sto hva han faktisk måtte betale. I stedet for 17.000,- kroner viste det seg at sofaen kom til å koste kunden 25.000,-. En heller dårlig anbefaling for kunden spør du meg.

Hagegjeld

En familie på fem satte for litt siden i gang med et stort hageprosjekt betalt med kredittkort, og ba til slutt om hjelp til å få kontroll på kredittkortgjelden. Det er ikke noen god følelse å ligge våken om natten og lure på om man har penger til strøm, forsikringer, mat i kjøleskapet eller klær til barna. Ingen shopping er verdt å miste nattesøvnen for eller sette et samliv på prøve. Jeg spør alltid kundene om de vil leve slik? De færreste vil det. Kredittgjeld må brukes på riktig måte. De første 45 dagene er rentefri, deretter blir rentene høye, så ha penger på konto til å betale ned gjelden ved første faktura.

Legg kortene på bordet

Når fortvilelsen er som størst er det viktig med støtte. Selv om det føles ydmykende og man mest av alt vil stikke hodet i sanden. Rådgiveren din i banken er skolert til å komme med gode råd, så sørg for å ha en god og tidlig dialog når ting tårner seg opp. Vær ærlig. Legg alle kort på bordet. Da er det også lettere å hjelpe.

Økonomisk slankekur

Avslutningsvis har jeg satt sammen en økonomisk slankekur som er laget sammen med et par yngre kunder som har slitt med knappe økonomiske ressurser, overforbruk av penger, eller forbrukslån. Kuren er litt tøff, så du må hente frem jernviljen din. Det føles veldig godt når økonomiske problemer er ryddet ut av hode, kropp og lommebok:

1 – Full oversikt, budsjett og bufferkonto

Skaff deg full oversikt over dine inntekter og utgifter, og sett opp budsjett. Det føles kanskje litt pyton, men det er mye god helse i sunn personøkonomi. Sjekk mobilbanken ofte, ha kontroll på penger inn/penger ut. Bygg deg opp bufferkonto som gir deg pusterom og hvilepuls om det kommer inn en ubehagelig stor regning.

2 – Shoppestopp

Iverksett shoppestopp. Ha kun forbruk som kun er høyst nødvendig en periode til du har bygget deg opp en økonomisk buffer. INGEN kjedehandling fra sofaen, og avstå fra netthandel i kurtiden. Slett app’er som kan friste deg.

3 – Tipping og spill er en dyr hobby

Dropp å spille på nett eller tippe. Det er omtrent som å skylle penger ned i do. Sjansene for at man blir rik er mikroskopiske. Jeg har til dags dato aldri truffet på noen som har vunnet mer enn de har tapt på spill. Finn en annen og langt rimeligere hobby.

4 – Lag ønskeliste

Er det noe ekstra du behøver, settes dette opp på en ønskeliste. Denne kan du formidle før jul/bursdag. Ønsker du å kjøpe noe som koster litt, sett av penger på en egen konto med sparemålets navn til du har spart opp nødvendig beløp. Motiverende!

5 – Selg unna fra klesskapet

Rydd og organiser klesskapet ditt, og selg unna det som ikke blir brukt på apper som Tise eller Finn. Velg et mindre, men solid utvalg av klassiske klær, vesker og sko som du kan ha lenge og mikse/matche. Det er overraskende hvor lite klær vi greier oss med.

6 – Planlegg matinnkjøp

Planlegg matinnkjøp. Skriv liste. Gjør storhandel en eller to ganger i uken. Prøv å finne rimelig mat, men unngå å overkjøpe rimelige ting som kanskje må kastes. Bli en racer til å lage restemiddag. Vær kreativ.

7 – Avfølg fristerne

Unngå for mye påvirkning fra sosiale medier ved å «defollow» alle influensers/nettbutikker som frister deg til økt forbruk. Følg heller venner og familie, sunne forbilder.

8 – Unngå sentere

Unngå å slenge målløst rundt i butikker eller på senter, da ligger kortet utsatt til.

9 – Tren gratis

Bruk naturen ute til å trene gratis. Jogg, gå fjelltur, ha med hoppetau, bruk matter og vekter, følg treningsfolk på instragram og last ned gratis treningsapper fremfor å trene på senter en periode. Penger spart!

10  – Rydd i faste trekk

Sjekk hvilke faste trekk og avtalegiroer du har fra kontoer eller kredittkort. Er det noen avtaler og abonnement du fint kan leve uten? Avslutt de. Penger spart!

11 – Mikrospar og ukepenger

Sett opp mikrospar med fast overføring til sparekontoen din. Sett gjerne all lønn inn på regningskonto/sparekonto ved lønning, og heller overføre ukentlig forbruk hver søndag. Da får du mer kontroll.

12 – Gå gjennom uvaner

Tenk over hvor mye du kan spare ukentlig på å gå og sykle, fremfor å kjøre. Se om du greier å styre unna dyre vaner som snusbruk, daglige kaffelatte, røyk eller andre uvaner.

13 – Lei ut

Se på muligheter for å leie ut et rom i leiligheten din gjennom AirBnb eller andre. Ekstra penger inn på konto.

14 – Si fra at du er på forbrukskur

Si fra til familie og venner at du er på forbrukskur. Overforbruket skal ned. De kan hjelpe, og heie deg frem til et mer fornuftig pengebruk.

 

La det gå sport i fornuftig pengebruk – lykke til med prosjektet!