Spar penger og redd planeten samtidig

Kutt matsvinnet ditt!

Av Thomas Horne
Mataktivist og forfatter av blant annet «Kunsten å ikke kaste mat»

Vi kaster en tredel av all maten vi produserer. Det er nesten ikke til å tro. Fullt spiselig mat går rett i søpla og forårsaker et av vår tids største og mest meningsløse klima- ogmiljøproblemer. Det ligger mye god samvittighet, og ikke minst økonomi, i å spise opp maten.

Europa alene kaster nok mat til å fø 200 millioner mennesker. I Norge kaster matindustrien, butikkene og vi forbrukere mat for over 20 milliarder kroner årlig. Vi forbrukere er faktisk blant de verste og kaster mer enn dobbelt så mye som alle butikkene til sammen – omtrent hver åttende bærepose vi kjøper.

Min mormor opplevde annen verdenskrig som ung voksen, og visste hva det vil si å slite med få endene til å møtes. Hun kastet aldri mat. Så hvorfor gjør vi det? Den underliggende årsaken er at vi kan, fordi vi har råd til det. Aldri har vi brukt en mindre andel av husholdningsbudsjettet vårt på mat. Vi tror det kanskje ikke, siden vi klager så mye på matprisene, men de siste årene har denne andelen ligget på bare 11–12 %. Mormor brukte fire ganger så mye.

Thomas Hornes mormor solgte frukt og grønt på torget. Hun kastet aldri mat.

I tillegg har vi blitt kresne, antakeligvis uten historisk sidestykke. Tomatene skal være knallrøde, sprø i skallet og uten en rynke. Bananene er ekle om de er brune og litt myke inni. Når aspargesen så vidt skrumper inn, går den i søpla. Brødet skal være dagsferskt, og hvis restene i kjøleskapet ser triste ut, vil vi ikke ha dem. I butikken styrer vi unna brokkoli med antydning til en brun flekk, salat med slappe blader ytterst eller melk som går ut på dato om tre dager, selv om vi helt sikkert kommer til å drikke den opp i løpet av morgendagen.

Forskjell på datomerking

Den viktigste utløsende årsaken til at vi kaster mat, er datomerkingen. Vi mangler kompetanse til å vurdere med våre egne sanser om den er spiselig eller ikke. I stedet for å lukte, smake og se på maten, slik mormor visste hvordan hun skulle gjøre, følger vi datostempelet slavisk. Mange kaster til og med mat før datoen, for å være på den sikre siden.

Det er stor forskjell på de to datomerkingene. «Siste forbruksdag» skal man ta på alvor. Den skal kun brukes på lettbedervelig mat som kylling, oppskåret kjøttpålegg, kjøttdeig, pølser, fisk og skalldyr. Datoen angir hvor lenge produsenten kan garantere at produktet ikke er skadelig, dersom det er lagret på riktig temperatur og pakningen er uåpnet. Gravide, små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar kan få matforgiftninger med alvorlige følger og skal være forsiktige. For voksne, friske mennesker går selv ikke kjøttdeig fra å være garantert trygg den ene dagen til å bli garantert farlig den neste, og kan fint spises noen dager etter datoen.

Merkingen med «best før» er stort sett meningsløs. Den brukes på en mengde ulike produkter med svært ulik holdbarhet, alt fra melk og ost til posesupper og hermetikk. Datoen indikerer hvor lenge produsenten kan garantere for kvaliteten på produktet. Den sier ingenting om hvor lenge maten er holdbar, eller når den blir uspiselig eller farlig, kun om den kulinariske opplevelsen. I de fleste tilfeller er «best før» direkte misvisende.

Mattilsynet tillater butikkene å selge (eller gi bort) alle matvarer som er merket med «best før» og som har gått ut på dato. Dette er det så godt som ingen som gjør. De fleste butikker velger å kaste «best før»-mat etter datoen. Her må bransjen finne en løsning, og i mellomtiden må vi forbrukere mase på kjøpmennene våre om å få lov til å kjøpe disse varene til enda mer redusert pris.

I tillegg til klassiske mormorråd som å planlegge innkjøpene bedre og rydde jevnlig i kjøleskapet, er det aller viktigste du kan gjøre å skaffe deg mer kunnskap om maten. Da kan du redusere matsvinnet til et minimum! Her er noen tips hentet fra boka «Kunsten å ikke kaste mat»:

Ost

Generelt er ost «best etter», ikke «best før». Jo lenger den modnes, jo mer spennende blir smaken. Det hvite rimaktige laget som ofte dukker opp, er ikke farlig. Dette er ikke forstadiet til mugg, men proteiner som kommer til overflaten som en del av modningen. Bare spis, eller børst eventuelt vekk. Mugg skal du være mer forsiktig med. På faste oster som Norvegia, Jarlsberg, parmesan og manchego er det bare å skjære bort muggen og spise resten. Myke oster som mugner, er det dessverre best å kaste.

Kjøtt

Hele kjøttstykker av lam, svin og storfe har bare bakterier på utsiden, og har derfor mye bedre holdbarhet enn kjøttdeig, gjerne flere uker over datoen. Produsentene kan merke hele kjøttstykker med «best før», og heldigvis er det flere som gjør dette nå. Jo lenger kjøttet ligger over datoen, jo mer mørt og smakfullt blir det. Kjøttdeig, oppskåret kjøttpålegg og kylling derimot, skal du være forsiktig med. Det beste er å unngå at det går over datoen. Frys det ned hvis du ser at du ikke får brukt det i tide. Da er holdbarheten like lang når du tiner opp maten som det var igjen da du frøys den ned (kanskje minus seks timer til nedfrysing og opptining).

Melk, yoghurt og rømme

Melk holder i ukesvis over datoen. Blir den klumpete og sur, kan den brukes i vaffelrøra. Syrnede meieriprodukter som yoghurt og rømme holder enda lenger, ofte måneder over datoen. Men kommer det mugg på, må den kastes.

Brokkoli (og annet frukt og grønt)

Frukt og grønt er som regel ikke datomerket, så her er det våre overdrevne krav om perfekt utseende som gjør at vi (og ikke minst butikkene) kaster fullt spiselig mat. De færreste butikker har nedsatt pris på brune bananer, småvissen brokkoli, litt trist asparges eller cherrytomater der en av tomatene er råtten eller muggen. Alt dette kastes. Dette må vi protestere mot! Mas på kjøpmennene om å få kjøpt frukt og grønt som synger på siste verset, men da til nedsatt pris.

Særlig gjelder dette brokkoli, som har en lei tendens til å bli nokså raskt gulbrun i blomsterknoppene. Dette er ikke noe farlig, Det er bare klorofyllet som brytes ned, og karoten som gir den gulbrune fargen. Dessuten er jo blomsterknoppene bare en bitteliten del av brokkolien. Har de blitt skikkelig brune eller svarte, skjær dem bare vekk og bruk resten. Husk også at den aller beste smaken og konsistensen sitter i stilken, så den må du virkelig ikke kaste. Skrell bare av skallet som kan være litt trevlete.

Posesupper og hermetikk

Både hermetisert og frysetørket mat kan du trygt spise årevis etter datoen de er stemplet med. All hermetikk er varmebehandlet slik at bakteriene som kan skade maten, er drept, og holdbarheten er derfor i prinsippet uendelig. Svært gammel hermetikk ble iblant laget med tinn og uten beskyttende belegg inni boksen. Det er imidlertid flere tiår siden det ble en slutt på det. Frysetørket mat blir ikke farlig å spise selv ti år eller mer etter datoen, men smaken kan bli dårlig. Jo mer fett, jo mer harskt kan det smake. Lukter innholdet greit, er det bare å spise.

Brød

Vi kaster 100.000 brød hver eneste dag her i landet, stort sett bare fordi vi er kresne og ikke vil ha tørt brød. Bruk brødristeren. Eller lag arme riddere, ostesmørbrød, krutonger eller brødpudding. Spiser du veldig lite brød, kan du skjære brødet i skiver og fryse det ned. Ta opp det du trenger til hvert måltid.

Restemat

Det er ikke alltid like fristende å spise opp triste rester som har ligget noen dager i kjøleskapet, men det må vi! Her er det bare å ta seg sammen. Ofte har man mange smårester, som hver for seg ikke holder til en middag. Lag i så fall tapasbord eller en treretters. Alt av poteter og grønnsaker blir som nytt om du steker det i panne med litt smør og hvitløk. Pass på å kjøle ned restene ganske raskt etter middagen og få dem inn i kjøleskapet. Da vil de som regel holde seg fint i opptil en uke. Lukter og ser restematen grei ut, er det bare å spise.

Kunsten å ikke kaste mat