God og næringsrik mat trenger ikke å være dyr

Billig mat er ikke det samme som «søppelmat»

Arman Vestad lager billig og god mat
Av Arman Vestad

En økende arbeidsledighet alene gjør at over 80 000 mennesker i Norge opplever en usikker hverdag. Å plutselig måtte klare seg med to tredeler av sin tidligere inntekt er tøft for de fleste, ikke minst i en ny og krevende livssituasjon.

Mange mennesker har en anstrengt økonomi, bekymringer står i kø og mentalt overskudd er på et minimum. Evnen til å være en god forbruker er kanskje på det aller laveste når vi trenger det som aller mest. Forskning fra Sifo viser at mange alvorlige gjeldssaker starter i de kritiske overgangene mellom arbeid og ledighet/sykdom.

Arman Vestad - NAV. Kursleder innen personlig økonomi

Arman Vestad i NAV arbeider med økonomisk veiledning og holder kurs. (Foto: Mariann Dybdahl)

Derfor er det viktig for NAV å gi mennesker verktøy til å mestre denne vanskelige situasjonen slik at den blir en overgangsperiode på vei til noe bedre, og ikke starten på enda større vanskeligheter. Det å kunne ha et ernæringsmessig godt kosthold til en minimumskostnad er nettopp et slikt verktøy. Mitt bidrag i NAV på dette området er ikke bare basert på noe jeg har lest meg til.

I tillegg til utdanning og møte med hundrevis av mennesker, har jeg opplevd livskriser og rotet det til mer enn de fleste. Jeg har kjent på kroppen hva dette handler om. I seks år gjennomførte jeg en gjeldsordning hvor jeg måtte klare meg på et minimum. Dette har gitt meg en verdifull innsikt. – Arman Vestad

I løpet av disse årene måtte jeg lære meg mye nytt, som å kunne få mest mulig igjen for pengene når jeg skulle kjøpe mat. Jeg syntes det var vanskelig. Ikke minst var det en barriere å bytte ut kjente og kjære matvarer med billigere alternativ. Det var imidlertid ingen annen utvei, og jeg spiste nokså ukritisk hva som helst, bare det var billig nok. Utgiftene gikk ned, men det føltes ikke helt bra. Det som fikk det til å snu for meg, var da jeg begynte å oppdage at å spise billig, ikke handlet om å akseptere å spise såkalt «søppelmat». Hvorfor betale mangegangen for en kokt skinke som hadde identisk næringsinnhold med den billigste og der jeg ikke klarte å kjenne smaksforskjell? Hvorfor velge et dyrt alternativ når langt billigere alternativ scorer like bra eller bedre på tester, både på smak og ernæring?

Mye av kostnadene i en husholdning kommer av dårlig planlegging

Jeg oppdaget at det å leve billig handlet om å bli en smartere forbruker. Hvilke utgifter har jeg som bare er å kaste bort penger? Hvordan få god ernæring på billigste mulige måte? Hvilken billigmat skal du bare styre unna? Hva kunne jeg godta av forsakelser i en periode om belønningen var stor nok? Jeg lærte også at det ikke bare handler om kjøpe billig mat. Du må utnytte de ressursene du kjøper inn best mulig. Det skal være lett å lage. Det skal smake godt. Det skal være raskt å lage. Det skal være sunt. Mye av kostnadene i en husholdning kommer av dårlig planlegging, med impulsinnkjøp og mat som blir kastet. Etter hvert ble det rett og slett bare en vane å være en smart og bevisst forbruker. Det handlet ikke bare om mat, men om å skjære bort unødvendige utgifter innenfor flere andre store forbruksområder som bank, forsikring, strøm, mobiltelefon, klær, hobbyer, reiser og impulskjøp. Etter hvert kom også belønningen: en reparert økonomi.

En annen interessant ting skjedde også. I de periodene det var tøffest, tenkte jeg at jeg ville gå tilbake igjen til mine kjente merkevarer straks jeg fikk bedre økonomi. Det skjedde ikke. Jeg så ikke poenget i å kaste bort penger bare fordi jeg kunne. Slik er det fortsatt: Jeg unner meg ting jeg verdsetter, men fortsatt bruker jeg flest billigprodukter. Jeg har også fått en ny og viktig dimensjon inn i livet mitt: Vissheten om at jeg når som helst kan senke kostnadene til et absolutt minimum om det skulle bli behov for det. Det gir en plattform jeg også unner flest mulig andre.

Gjennom jobben min i NAV er jeg så heldig å kunne bruke av mine dyrekjøpte erfaringer til å hjelpe andre, som for eksempel gjennom kurs i privat økonomi – «Fra minus til pluss». Der gir vi troverdig informasjon om hva som er mulig å få til innenfor rammene av en gitt økonomi. Dette kan vi en del om fordi vi har tatt jobben med å samle inn kunnskap om temaet i en årrekke, slik at forbrukerne skal slippe å vite «alt» Det hele er pakket inn med respekt for at det er vanskelig å endre på vaner i krevende perioder i livet.

I NAV er vi opptatt av å nå ut til flest mulig. Derfor ukemenyen til under 300 kroner som ble presentert i Adresseavisen for en tid tilbake. Menyen kunne vært enda sunnere og den kunne vært enda billigere. Menyen var imidlertid satt opp med matretter de aller fleste skulle kunne kjenne seg igjen i og mestre å lage. Den er også ernæringsmessig fullverdig og billig. Det betyr ikke at NAV bruker dette som en norm for hva folk bør kunne klare seg med. Jeg har imidlertid sterk tro på at det å teste ut og oppleve at du kan få middag til to stykker for under 300 kroner i en hel uke er en måte alle kan bruke til å bygge trygghet i egne liv. Det er også en måte å bygge ferdighet som gjør at man er godt rustet. Så ta gjerne utfordringen: Test din egen variant av en 300-kroners meny for to, del erfaringene, hjelp så mange som mulig til å bli enda smartere forbrukere.

Slik kan vi sammen ta tilbake styringen over egne liv og finne smartere måter å bruke ressursene våre på. Enten du har utfordringer med økonomien din, eller bare vil bruke mindre penger. Men lett er det ikke!

Kronikken er originalt publisert i Adresseavisen.